"Jeg tenker på barna jeg har mistet, hele tiden"

Det er ikke lett å gå videre når man mister barn, etter barn, etter barn.

"Jeg spontanaborterte for tredje gang sist uke. Jeg tar en pause nå. Jeg skal til legen igjen den 8. august, og frem til da kommer vi ikke til å prøve igjen. Jeg orker ikke flere spontanaborter. Lykke til alle sammen!", skrev Johanna i tråden som hun selv hadde skapt på familjeliv.se i juli 2011. I tråden samlet seg kvinner som hadde blitt gravide igjen etter flere spontanaborter, for å dele glede og sorg i kampen om å få et barn.
    Nå er Johanna gravid igjen, og det har gått 25 uker siden hun og samboeren gjorde et positivt graviditetstest.
    – Det har vært utrolig tøfft, men jeg har likevel klart å se fremover og turt å håpe på at vi endelig skal få bli fire i familien.

Sorgen tar over alle tankene
Johanna er 28 år gammel og hun har nettopp gått inn i det tredje trimesteret av sitt femte svangerskap. Likevel har hun bare et barn, en sønn på fire år. De tre andre graviditetene endte alle med tidlige spontanaborter.
     – Før jeg selv hadde min første spontanabort visste jeg ikke om noen andre i min nærhet som hadde opplevd det samme, men når jeg fortalte viste det seg raskt at jeg var langtifra alene om det, forteller Johanna. Stemmen hennes er varsom, og hun er stille en stund før hun fortsetter:
     – I hverdagen i sosiale sammenhenger var jeg flink til å skyve vekk tankene på babyen og det som hadde skjedd, men når jeg var alene tok sorgen over alle tankene mine. Jeg ble veldig fokusert på menstruasjonssyklusen min og når jeg hadde eggløsning, det eneste jeg tenkte på var når vi kunne prøve igjen. Hver eggløsning ble til en ny sjanse for å få et søsken, og til slutt ble tankene på et søsken og de gjentatte spontanabortene noe jeg bar med meg overalt.

Tre spontaborter i sjette og syvende uke
Mellom november 2010 og juli 2011 ble Johanna og samboeren hennes rammet av tre spontanaborter, alle i uke seks eller syv. Hver spontanabort føltes som et nederlag, og etterhvert begynte Johanna å ta graviditetstester flere ganger i uken etter hver eggløsning.
     – Testperiodene var fyllte av motstridende følelser hvor man hele tiden ble kastet mellom håp og fortvilelse. Når spontanaborten så kom hadde jeg allerede hatt det på følelsen at det ikke skulle gå veien denne gangen heller, forteller Johanna.
     Etter den tredje spontanaborten ble Johanna og samboeren hennes tilbudt hjelp. En jordmor henviste dem videre til en spesialist, som raskt kunne konkludere at det ikke var noe i veien hverken med Johanna eller samboeren. Den beskjeden brakte med seg både glede og sorg – på den ene siden burde det virke siden det gjorde det for syv år siden, men på den andre siden fikk de ingen forklaring på hvorfor Johanna hadde spontanabortert tre ganger på rad.

Ultralyd allerede i uke fire
To måneder etter at Johanna tok en pause fra familjeliv.se var hun tilbake. Hun hadde nemlig blitt gravid. Igjen.
     – Denne gangen var det ikke meningen, vi hadde planlagt graviditeten slik som så mange ganger før. Jeg ble først veldig redd og tok kontakt med legen min med en gang. Denne gangen ble det ultralyd allerede i uke fire, seks og åtte, forteller Johanna.
Når tør man håpe på at det kommer til å gå bra denne gangen?
     – Jeg begynte nok å håpe ganske tidlig, selv om jeg egentlig ikke ville. Jeg lagde meg bilder i hodet av hvordan det kom til å bli, hvem babyen der inne kunne være og slik. Til tross for dette var jeg fortsatt urolig helt til uke 13. Det som var fint var at legen aldri lovet oss noe som helst, og han ga oss ingen falske forhåpninger – selv om jeg egentlig kanskje hade villet det, sier Johanna.

Spontanabortering
Spontanabort innebærer at svangerskapet blir avbrutt av seg selv før graviditetsuke 22. Etter uke 22 regnes fosteret som et barn i juridisk mening. Av alle registrerte graviditeter ender omlag 10–20 prosent med spontanabort.
     De fleste spontanaborter, cirka 80 prosent, skjer tidligere enn graviditetsuke 12. Spontanaborten kan da føles ut som en veldig rikelig menstruasjonsblødning, mens senere spontanaborter kan kreve medisinsk behandling som utskrapning eller livmorsammentrekkende piller/sprøyte.
     Årsaken til en spontanabort kan være flere, men ifølge studier er den mest sannsynlige at fosteret ikke var friskt. Tidlige spontanaborter skyldes ofte at egget ikke har blitt utviklet som det skal, og dermed ikke har mulighet til å overleve utenfor livmoren. Andre forklaringer kan være defekter i livmoren, morkaken eller livmorhalsen, og en kvinnes alder, alkhohol- og tobakkvaner kan også øke risikoen for spontanabort.
    Gjentatte spontanaborter defineres som tre eller flere spontanaborter etter hverandre. Dette er uvanlig og det rammer ikke mer enn cirka en prosent av de som prøver å få barn, og det har ingenting å si hvis kvinnen allerede har født barn. Når man har fått påvist tre spontanaborter i rad starter en omfattende undersøkelse av både mannen og kvinnen i praet som prøver å få barn.

Gikk til samtaler hos rådgiver
Etter den andre spontanaborten fikk Johanna gå til samtaler hos en rådgiver. Å få snakke med noen som er helt utenforstående har ifølge henne selv hjulpet veldig mye, det samme gjelder samtalene med andre medlemmer i forumene på familjeliv.se. Spontanabortering er ingenting det snakkes høyt om, og det er synd, synes Johanna.
     – Det er så mange som rammes av sorgen etter et manglende barn, og jeg tror at hvis flere turte å snakke om det så hadde det kanskje vært lettere å få hjelp til å kunne gå videre. Jeg skammer meg ikke for at jeg har fått kjempe meg igjennom flere spontanaborter. Jeg tror at det er mange som føler seg unormale etter en spontanabort, og at de skammer seg i stillhet over at de mislyktes. Men det er ikke like lett for alle å få barn, og det er ingenting å skamme seg over. Dessverre er det bare slik at noen får vite det den harde veien at det ikke er noen selvfølge å få egne barn.

Oppdatering: Den 3. mai ble Johanna endelig mor til sitt andre barn, en velskapt sønn.