Nå skal jeg fråga om råd, eller hva jeg skal kalla det.
Max har som sagt börjat dagis. Han er ledsen varje morgen når vi lämnar og paniken ljuser i ögonen. I dag när vi hämtate såg ungen helt desperat ut og klamrade seg fast i meg og Tim. Sa säkert 50 gånger til tanten "det e mamma, det e pappa". Da vi skulle ta på kläder sa han "nej, gå ut nå!". Det känns som ungen tvinges att tilbringa långe dager ett sted han ikke vil väre Sen när vi kom i bilen sa han, "nå till Boggwill"
Han vill inte prata om dagis alls. Det er bare Boggwill og "Baste" som gäller. Ångrer djupt at vi satte ham på dagis..
Dere med dagisbarn som inte har värt överlyckliga för at komma dit, er det så her länge? Hva tror dere, skal vi forsöka få plats hos Boggwill? Dette knuser mitt mammahjärta totalt, det er hemskt å si sin tidligare så självsäkre son bli så nervös og rädd.
Jeg er også rädd han skal bli skadad för livet av dette. Nå er han bare inne på andre veckan med dagis, men hur länge skal vi försöka?
Tusen frågor, håper nån av er har råd/tips.