Cecilie ble gravid til tross for kreften

Cecilie (27) fikk blodkreft som femåring. Sykdommen ble oppdaget i tide, men behandlingen var krevende, spesielt for et lite barn. Cellegiftene gjorde at hun var mye kvalm og fikk blemmer i munnen, hun hadde vanskelig for å spise og å beholde det hun fikk i seg. Cecilie gikk ned i vekt og mistet mye energi. Når hun endelig fikk forlate sykehuset gjorde hun det i en rullestol, da hun ikke lenger orket å gå.

Etter et halvår var hun ferdigbehandlet, men helt frem til 18-årsdagen sin gikk hun på kontroller, og sykdommen har preget hele livet hennes. Ved «sluttkontrollen» var det store spørsmålet om behandlingen hadde påvirket hennes sjanser til å kunne få barn.

- Legene visste ikke. Cellegifter kan gjøre at man kommer i klimakteriet tidlig, så de anbefalte meg å prøve å skaffe barn før 30, forteller Cecilie.

Derfor kom det som en gledelig beskjed da Cecilie ble gravid på et av de første forsøkene.

- Vi visste jo ikke om det ville gå, med tanke på min historie, men det gikk kjappere enn vi hadde trott. Det føles veldig spesielt, det er en bekymring som er løftet fra skuldrene mine, sier hun.

Les også: Nytt håp om å få barn

Cecilie vet at det er en liten jente der inne i den voksende magen. På ultralyden så det ut som om babyen gjorde high five og om et par måneder kommer hun til verden.

- Jeg har hatt det veldig fint! Jeg var mye trøtt i starten, men har ikke vært kvalm. Jeg har litt lavt blodtrykk og jernverdi og besvimer av og til, men ellers har jeg ikke merket noe.

Ettersom Cecilie har sin medisinske historie går hun til ekstra oppfølging på sykehuset. Der kontrolleres hjertet hennes, ettersom graviditeten kan innebære en ekstra påkjenning på hjertet.

Les også: Å gå gjennom et risikosvangerskap

Cecilie valgte å forlate barnets far og lever nå alene. Hun kommer til å ha hovedansvaret for barnet, men forteller at hun har et stort nettverk og får mye støtte fra familie og venner, og hun er ikke bekymret for fremtiden.

- Moren min skal være med på fødselen og jeg følte tidlig at dette kommer jeg til å klare selv. Men både min og barnefars forhåpning er at han framover kommer til å være en naturlig del av vår datters liv, selv om vi ikke kommer til å leve sammen som et par. Å en dag kunne si til min datter at jeg og faren hennes elsket hverandre og at hun er et meget kjærkomment «produkt» av vår kjærlighet, føles godt å tenke på, forteller Cecilie.

Etter alt hun har vært gjennom sier hun at hun nyter av hvert sekund som gravid.

- Livet blir ikke alltid som man har tenkt seg, men alt har en mening. Jeg føler meg takknemlig og glad!

Takket være forskning og det arbeidet som Kreftforeningen bedriver så håper Cecilie at kreftrammede barn og unge i fremtiden slipper å bekymre seg over om sykdomsbehandlingen kommer til å påvirke deres mulighet til å få barn eller ikke.

- Det går hele tiden fremover og det finnes håp!

Les også: Sykdommen forandrer mange og mye

Kilde: Barncancerfonden