Ovärdigt slut

Dette minner om meg selv, jeg har diagnosen manisk-depressiv.

Jeg er ikke så god til å skrive som du gjør, og føler det er vanskelig å skrive til en svensk på norsk.

Måten hun gikk inn i forholdet til deg på, måten dere var sammen og hvordan alt blir grått. Nøyaktig sånn jeg har startet mine to lange forhold på. Og avsluttet, men den siste gangen traff jeg en mann som deg, og vi har klart å holde sammen i 4,5 år nå.

Alt takket være min tålmodige og kjærlige mann, han minner mye som deg, sånn som du skriver på. Han gir meg 100 % ubetinget kjærlighet, noe som har gjort at jeg har blitt hos ham, og vet at livet med ham er det eneste rette.

Men når depresjonen kommer, så får jeg noenlunde samme reaksjon som din, jeg blir grå og avvisende, gråter og vil avslutte. Mens jeg egentlig vil bare bli holdt hardt rundt og elsket. Men det er så vanskelig å motta, hjertet mitt lukker seg for alt og alle. 

Håper du forstår noe av det jeg skriver, jeg er ikke så god med ord.