Partneren min vil ikke ha barn

Når Helena og Johan møtte hverandre var de begge helt sikre på at de ikke ville ha barn. Helena var overbevist om at hun aldri kom til å ha et ønske om å bli mamma, hun hade aldri følt det behovet.
     – Bare tanken på å få barn var like fremmed for meg som å gå på månen, sier Helena.
    Men så en dag endret hun seg plutselig.
     – Det var den biologiske klokken som begynte å tikke. Det kom som et sjokk for både meg og Johan, forteller Helena.
     Men til tross for at Helena nå hadde skiftet mening, var Johan fortsatt sikker på sin sak. Han vil ikke ha barn.
    Paret møttes på jobb for fire år siden, og nå bor de sammen i en mellomstor svensk by, sammen med sine to katter. Helena synes at barnespørsmålet har påvirket forholdet deres i stor grad, og hun tenker ofte på hvis hun skulle klare å leve barnløs uten å bli bitter.

Ikke aktuelt med et kompromiss
Gerd Elliot er parterapeut, og hun svarer på spørsmål på Sveriges største familieside på nettet, familjeliv.se. Hun synes at Helena og Johan skal tenke seg nøye om. Er et barn eller forholdet viktigst?
     – I denne situasjonen går det ikke an å kompromisse; en av dem må gi etter. Både Helena og Johan må tenke nøye igjennom hvor de står, sier Gerd Elliot.
     Helena må spørre seg selv om det er lengselen etter barn eller forholdet til Johan som er viktigst. Og Johan må tenke etter om det kanskje er verdt å få barn med Helena, for at forholdet i det hele tatt skal overleve. Men da må han også føle at han kan ta ansvar for et eventuellt barn, sier Gerd Elliot.

Helena klandrer seg selv
Johan ser bare praktiske problemer når det kommer til barn. Han vil ikke gi slipp på friheten han har idag, og han er redd for å ikke kunne håndtere søvnmangelen som de fleste småbarnsforeldre sliter med. Helena, derimot, tror at det å få barn er den største opplevelsen man kommer til å ha i livet.
     – Noen ganger tenker jeg at alt er min skyld, siden det er jeg som har skiftet mening. Jeg føler meg uattraktiv og jeg ønsker at jeg kunne lokke frem en reproduksjonslyst i Johan, sier Helena.

Viktig med felles svar utad
Helena forteller at det er veldig slitsomt med alle spørsmål og hint fra venner, familie og bekjente – alle lurer på når det blir barn. Men hun tror likevel ikke at hun kommer til å forlate samboeren, til tross for at han ikke vil ha barn.
     – Jeg får ofte spørsmål om hvorvidt vi skal ha barn, men det er aldri noen som spør Johan, sier Helena.
    Ifølge Gerd Elliot er det ikke uvanlig at det er akkurat kvinnen i et par som får spørsmål om barn. Hun synes at Helena og Johan i felleskap bør bestemme hva de skal svare neste gang barnespørsmålet blir tatt opp.
     – Det er viktig at Johan ikke lar det være opp til Helena alene å svare på slike ting. Han må hjelpe henne å formulere et svar og støtte henne når det kommer opp, sier Gerd Elliot.

Andre medlemmer med partnere som ikke vil ha barn

Merenwen: "Jeg er 39 år gammel og jeg er virkelig inne i den siste, skjelvende perioden hvor jeg har mulighet for å barn på naturlig måte. Likevel oppfører samboeren min seg som om han hadde all tid i verden. Biologisk sett har jo menn bedre tid, men han har jo ikke mer tid med akkurat meg! Jeg blir kanskje nødt til å venne meg ved tanken at jeg aldrig kommer til å få en familie, men jeg vil ikke gi opp helt enda. Hvis samboeren min ikke vil satse snart så tror jeg at dette forholdet er over."

GR09: "Jeg nærmer meg 30 år og jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Når vi møttes sa han at han garantert ville ha barn i fremtiden, men nå har han plutselig endret seg og er veldig bestemt på at han ikke vil ha noen barn. Selv lengter jeg enormt mye etter å få barn, og jeg må si at jeg føler meg litt lurt. Hvis jeg hadde visst om dette til å begynne med så er det ikke sikkert at vi hadde blitt sammen i det hele tatt. Dessuten har jeg begynt å bebreide meg selv for at han ikke vil ha barn, noe som er vedlig slitsomt. Nå vet jeg hverken inn eller ut lenger. Barn er et must for meg, men samtidig vil jeg ikke ha det med noen andre enn han. Hvordan skal jeg klare å forlate en som jeg elsker så dypt? Jeg føler ikke at jeg må bli gravid akkurat nå, men helst i løpet av et par år. Jeg tror dessverre ikke at han kommer til å endre seg, da hadde han ikke sagt noe til å begynne med. Hva skal jeg gjøre?

Alindia: "Jeg tviler sterkt på at samboeren min kommer til å våkne opp en dag og plutselig føle at han vil ha barn. Jeg elsker ham og han er mannen i mitt liv. Jeg vil virkelig ikke bli tvunget til å velge, men snart har jeg ikke noe annet valg. Det har faktiskt gått så langt at jeg vurderer å si til ham at om han ikke vil være far til barnet mitt så reiser jeg til Danmark for å bli inseminert. Siden er det opp til ham hvis han vil bli eller gå, for da slipper jeg å føle det som jeg gjør nå, og jeg trenger ikke å ta beslutningen om å forlate han. Noen ganger lurer jeg på om jeg er på vei å bli gal, men jeg orker ikke å gå rundt å føle meg slik som dette."

"Alle mennesker har faktisk ikke barn"
Helenas råd til andre i samme situasjon er å tenke litt større, og innse at alle mennesker har faktiskt ikke barn. Man man tørre å stille seg selv spørsmålet om hva som er viktigst – mannen man elsker eller et barn som finnes i fantasien.
     – Og hvis man avslutter det forholdet man er i nå, er det langt ifra sikkert at man møter en annen man vil ha barn med, sier hun.
    I forumene på familjeliv.se er ufrivillig barnløshet hyppig diskutert. Helena føler at hun har fått mye hjelp av å kunne diskutere med andre i samme situasjon.
     – Det er godt å vite at man ikke er alene om å ha dette problemet, sier hun.