Senior- og juniormammaen

Seniormammaen
Så fint at du ringer, sier Lene da vi når henne på telefonen en fredag ettermiddag. Lene trasker rundt i byen og mener at hun allikevel trenger en pause. Den store magen er tung å bære og Lene har dessuten bekkenløsning og blir fort sliten, men så er hun også i uke 37.

Lene møtte sin samboer Daniel i 2012 via arbeidskollegaer, etter at hun hadde separert fra sin tidligere mann. Det ble kjærlighet fra første blikk og nå er de et par. At de skulle skaffe et felles kjærlighetsbarn var en drøm for dem begge, selv om Lene ikke var sikker på at det ville gå. En spontanabort som hun tolket som et tegn på at hun var for gammel, noe også legene bekreftet, gjorde at Lene trodde at det ville bli vanskelig å bli gravid.

- Men jeg tenkte at jeg gir det en sjanses til og da gikk det. Jeg blir lett gravid, slik er det bare. Vi er sånn i slekten min, forklarer Lene.

Graviditeten har ikke passert ubemerket. Lene har fått en del kommentarer om magen sin, fremfor alt fra personer som står litt ved siden av de nærmeste bekjente.

- Jo, det har vært en del hevede øyenbryn. «Jøss, skal du ha et barn til? At du tør! Og orker du virkelig dette nå når du har voksne barn?», sier Lene.

Alle de nærmeste har derimot vært veldig positive, og barna synes også at det skal bli kjempegøy.

- Jeg var litt bekymret over hvordan min yngste datter, som er 16, ville reagere, men det gikk fint.

På helsestasjonen ble de litt forbauset. Det er ikke så ofte de får pasienter over 43 år, og jordmoren sa direkte at det er veldig sjeldent at kvinner blir gravide på egen hånd i det hele tatt når man er over 43.

- Men helt alene er jeg jo ikke. På nett har jeg lært kjenne mange gravide som er over 40, sier Lene som selv er 46 år.

Les også: Eldre foreldre

- Det er vanskelig å unngå å stadig bli minnet på alderen. Ta bare noe slikt som fødselsforberedende kurs, hvor jeg dro opp gjennomsnittsalderen vesentlig. De andre var vel rundt 25 år, altså omtrent i samme alder som min eldste sønn. For ikke å snakke om hvordan det kommer til å bli når jeg er ute og går med barnevognen, da kommer sikkert noen til å tro at jeg er babyens bestemor, ler Lene.

Nettopp andre menneskers meninger er vanskelig å unngå. Lene er litt bekymret over hva de vil si i barnehagen hvis hun er mye eldre enn de andre mammaene. For ikke å snakke om hva det lille barnet kommer til å si.

- Det ville vært litt tungt om han synes at jeg er for gammel. Men det kan jeg jo ikke gå rundt og tenke på heller.

Hvilke er de største forskjellene mellom dette svangerskapet og de tidligere?

- Jeg er mye mer urolig i dag, merker jeg. Jeg var 20 da jeg ventet min eldste sønn og da tenkte jeg ikke på at noe kunne gå galt. Nå suger jeg til meg informasjon, både fra bøker og nett. Når jeg var 20 var jeg rett og slett mer ubekymret og graviditeten var peace of cake, forteller Lene.

Og selvsagt finnes det flere risikoer denne gangen. Lene nølte derfor ikke med å ta morkakeprøve i uke 13 og en ekstra ultralyd. Selve svangerskapet er også mer slitsomt denne gangen. Hun er trøttere og alt er tyngre. Selv hverdagsting som å rydde, handle og å plukke opp ting fra gulvet går mye langsommere enn forrige gang. Men det finnes ikke kun ulemper med å vente barn når man er litt eldre.

- Fremfor alt føler jeg meg hjemme i mammarollen min, og det tror jeg er en fordel. Jeg er ikke bekymret over amming og hvordan babyen skal ligge i vognen og slikt. Alt løser seg, tror jeg. Men roen kommer nok ikke mest av alderen min, men av at jeg faktisk har erfaring fra å ha tatt hånd om tre barn tidligere.

Les også: Barn av eldre mødre får bedre helse

Lenes tre fødsler har alle vært slitsomme. Den eldste sønnen ble født med hjelp av sugeklokke, og ved den andre fødselen gikk Lene over termin, slik at hun ble igangsatt, noe hun syntes var slitsomt på grunn av at riene da ble veldig kraftige på en gang. Den tredje fødselen stanset opp, så denne gangen har Lene bestemt seg for å ta keisersnitt.

Og når kommer barn nummer fem da?

- Nei, etter denne babyen blir det ingen flere. Dette er det siste. Men det sa jeg for så vidt etter det tredje barnet også, ler Lene.

Juniormammaen
Sandra er 17 år og går på videregående. Eller normalt gjør hun det, men ikke dette semesteret. For Sandra er høygravid og venter sitt første barn. Hun mistenkte at hun var gravid så snart ikke mensen kom. Tankene surret, abort, beholde barnet, hva skulle hun velge?

- Innerst inne visste jeg hele tiden at jeg ville beholde barnet, ettersom jeg ikke ville klare å gå gjennom en abort, sier hun.

Så gikk hun til apoteket og kjøpte en graviditetstest. Personalet så litt rart på henne, sikkert på grunn av at hun var så ung, tenkte Sandra. Men hun kjøpte testen. Og den viste positiv!

- Jeg ventet i to uker før jeg fortalte det til mamma, fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle si det. Vi satt i en hestetransport på vei til en hesteutstilling når jeg fortalte det. «Eeeh… vil du vite noe, jeg er gravid». Slik sa jeg. Mamma ble litt sjokkert først, men siden sa hun at hun ville støtte meg uansett hva jeg valgte å gjøre. Vi satt alene i bilen og kunne snakke igjennom alt sammen. Det føltes godt, forteller Sandra.

Barnets far hadde allerede fra start sagt at han ikke ville ha noe barn, og at han ikke ville ta ansvar for det hvis hun bestemte seg for å beholde det, så Sandra var klar over at barnet ville være hennes eget ansvar helt og fullt, men selvsagt ville hun fortelle nyheten til ham så fort som mulig.

- Jeg prøvde å få tak i ham i løpet av sommeren, men fikk ikke svar. Til slutt følte jeg at han virkelig måtte få vite, så da sendte jeg en melding: «Jeg er gravid. Vi må snakke.» Han svarte: «Ja, du vet hva jeg synes…», sier hun og fortsetter:

- Jeg var forberedt på det. Han har ikke vært med i graviditeten i det hele tatt. På ultralydundersøkelsen hadde jeg med en venninne.

Sandra innså altså tidlig at hun ville være alene om å ta hånd om barnet.

- Vi er venner i dag og på noen måte håper jeg at han allikevel kommer til å være der litt.

Sandra synes faktisk at hun har det ganske fint. Hun bor hjemme hos mammaen sin, hvor hun driver å fikse opp et eget lite hus på 38 kvadratmeter. Hun synes at det føles godt at hun kan bo for seg selv, samtidig som hun vet at hun kan regne med en del hjelp fra moren sin. Småsøsknene som er seks og to år har i hvert fall gitt henne litt erfaring fra små barn.

Hun har forstått at mange unge mødre møter en del fordommer, men Sandra har vært heldig og har unngått mye av det. Selv synes hun ikke at det hovedsakelig er alderen som er avgjørende for om man blir en god mor eller ikke.

- Moren min var selv ung, nemlig 21 år, når hun fikk meg og det gikk jo greit. Jeg synes ikke at det er alderen, men hvor moden man er som avgjør om man kan bli en god mor, og så lenge man tenker at man kan klare det, så tror jeg at det går fint, sier Sandra.

Les også: Førstegangsfødende blir eldre

Også vennene hennes støtter og tror at det kommer til å gå bra.

- En venninne har nesten blitt sjalu og kjenner at hun selv vil ha barn om ikke alt for lenge, forteller hun.

Og selv om hun innser at det finnes en del ulemper med å få barn tidlig har hun også skjønt at det finnes en hel del fordeler.

- Jordmoren min sier at kroppen klarer av en graviditet bedre når man er ung. Siden er det klart at om jeg var eldre ville jeg kanskje ha bedre økonomi og et ordnet liv generelt, men ellers tror jeg ikke at det er så stor forskjell. Både jeg og eldre mødre kommer til å få morsinstinkt. Der er det ingen forskjell, tror jeg.

Sandra synes heller ikke at hun går glipp av tenåringstiden, slik som mange voksne hevder.

- Æsj, det kommer an på hva man lever for. Jeg er allikevel ikke så interessert i å være ute og feste og slikt. Jeg kommer til å ta en pause fra videregående og har allerede en plass på skolen etter permisjonen. Selvsagt hadde det vært bedre å gå ferdig videregående først, men nå er det som det er, og i relasjon til hva jeg får, altså et lite barn, gjør det meg ikke noe at jeg må gå siste året med dem som er to år yngre.

Og ulemper med å være en ung mor…

- Det skal vel være økonomien da. Men jeg kommer til å få litt penger fra Nav og så har jeg spart litt penger. Men når jeg blir eldre må jeg ha en fast jobb og ikke bare drive dank, men det synes jeg ikke er en ulempe. Jeg tror jeg vil bli mattelærer fordi jeg har lett for matematikk og synes det er gøy å lære ut, sier hun.

Hun har også noen tanker om fødselen.

- Mamma skal bli med til sykehuset. Hos jordmor har jeg gjort en liste over mine ønsker, hvilken smertelindring jeg kan tenke meg og slikt. Jeg vet ikke om det blir gutt eller jente, jeg synes det er morsommere å få vite det ved fødselen. Jeg er ikke nervøs, men tar det som det kommer.

Og Sandra lengter veldig nå.

- Jeg ser frem til å ha en liten sovende baby i fanget mitt, og å alltid ha denne lille personen nært meg. Jeg ser veldig frem til å ta hånd om denne lille personen, sier hun.