Titter inn i natten. Søvnen vil ikke komme i kveld. Tankene er så mange. Så mange vakre bilder å se av vår alles lille helt. Er så trist, men kjenner samtidig at det skulle vært godt for Tille å få slippe taket nå. Dra til ett sted uten smerte og sykdom. Det er så mye jeg ville si, men tårene gjør det så vanskelig å se hva jeg skriver. Dine store blå øyne som rommer en så vakker sjel har tatt bosted i mitt hjerte. Jeg skal aldri glemme deg. men ta frem minnet om deg ofte. Og til dine foreldre vil jeg si: Dere skal ikke gå ensom i sorgen. Vi føler deres smerte, og finnes her for dere. Lille gullpoijke, dine foreldre har gjort en stor innsats for at andre barn med din sykdom en gang i fremtiden får slippe å lide. Vi skal passe godt på dem når du drar. Så vet jeg at du vil titte ned på dem og hviske din kjærlighet i vinden. Sånn at mamma og pappa kan kjenne din hånd stryke dem på kinnet.
Vi skal aldri glemme...
Vi skal aldri gi opp kampen mot EB...
Du har gitt oss pågangsmot....
Når sommeren kommer og jeg ser en sommerfugl på blomsterengen, da vet jeg at du titter innom og viser at du har det bra.
Tille, ditt ls vil aldri slukke. I våre hjerter vil du alltid lyse opp.
Kram til dere alle.
Irmelin. mammaen til Madeleine, Marte, Athina, Patrick og Daniel.